Hagen blir til
Vi ble født i storbyer; Judith midt i Nederland og Christoph i Sør-Tyskland. Vi møttes på en økologisk gård i Sør-Norge gjennom vår felles interesse for økologisk landbruk. Etter flere års rundreising i Norge, landet vi sammen i Lofoten. Vi kjøpte hus på Ørsnes i en liten bygd som ligger ved kysten mellom Kabelvåg og Henningsvær. Det har tidligere vært større og mindre gårdsdrift på Ørsnes. I vårt nye hjem har vi utsikt over Vestfjorden og med det nesten 1000 meter høye fjellet Vågakallen som ’ryggdekning’. Jorda hadde stått ubrukt lenge, forvillet, utarmet og utsatt for vind. Men beliggenheten var som en drøm! Realiseringen av hagen var i gang!
Fra 2004 startet Judith en bedrift med urteproduksjon. Vi plantet hekker for å gi le. Jorda var veldig mager og sandholdig, og måtte først forbedres. Siden vi ikke hadde tilgang til husdyrgjødsel, startet vi å lage egen kompost. Ved å tilføre den rikholdige komposten økte humus-andelen, og jorda fikk mere liv. Det skapte et godt grunnlag for å dyrke mat. Komposten er sammensatt av gressklipp, gresstorv, planterester fra hagen, treflis og tang og tare. Komposten er fortsatt viktig for å holde jordene fruktbare, år etter år. Steg for steg tok hagen form. Det var ikke mange som trodde at man kunne dyrke så mye så langt mot nord, med en vekstsesong på bare tre til fire måneder!
Christophs kompetanse som tømrer var avgjørende for å kunne utvikle bedriften videre: han satt opp veksthus og snekret spesialtilpassede produksjonslokaler.
De første årene gikk med til å bygge opp hagen, produksjonen av urter, og med å skape et marked til salg av produktene.
I dag kan vi glede oss over et stort mangfold av planter, blomster, busker, fugler og insekter. Ikke minst ønsker vi at dette skal være et sted hvor folk kan blomstre opp!
Et notat. Mitt Nord.
Når jeg kom til Norge fra Nederland, og levde på
en gård på Hedmarken, følte jeg meg ganske
langt nord. Sommernettene var lysere, vintrene
kaldere, og høst og vår var så komprimert.
Men da jeg tok flyttelasset på toget nordover mot
Lofoten, skjønte jeg, at det fantes ennå mer nord.
Her ble det ikke mørkt om sommeren, her ble det
ikke helt lys om vinteren. Her var det nordlys,
raske vær-vekslinger med vindene, og polare
lavtrykk. Men ennå kunne man ha en hage, bare
man tilpasset seg.
Og da jeg en gang tok Hurtigruten nordover fra
Lofoten, var det som om dette nord aldri ville
ende. Og lys i husene ville ikke slukkes, som det
siste å klamre seg til i vintermørket.
Nord er en tilstand, ikke et sted.
Judith
Filosofi
Det var helt klart fra begynnelsen at hagen skulle drives etter økologiske prinsipper. Og det praktiske og det estetiske skulle gå hånd i hånd. Erfaring med gårdsdrift, hagedrift og kunstneriske studier lå i bunnen.
En annen viktig drivkraft var iakttagelsen – å observere naturen uten å haste med å tyde og forklare. La fenomenene tale for seg selv først. Gjennom studier i Antroposofi og naturbetraktning, som Judith deltok i, ble dette et sentralt motiv i hennes omgang med naturen. Dette var spesielt viktig da hun skulle lage en hage i et helt fremmed landskap, helt fra bunnen av – bokstavelig talt! Det fantes ingen forgjengere å spørre.
Fra før var vi tilknyttet det økologiske miljøet i Norge, og spesielt det biologisk dynamiske (eller biodynamiske) landbruket, som er en videreføring av økologiske prinsipper. Det biodynamiske landbruket startet med en innføring av Rudolf Steiner, allerede i 1924. Det utfordrer ikke bare til en ny forståelse av naturprosesser, men også til menneskets evne til å kunne leve seg inn i en natur som stadig svekkes.
Å ha ansvar for en hage gir mulighet til å følge jorda, planter, levende kryp og ’flyg’, samt landskapet i alle tider på nært hold.
Dette kan oppleves intuitivt, men det er også mulig å bli mer bevisst de vekslende inntrykkene, som sammen utgjør en helhet. Det gir oss muligheten til å bli oppmerksomme på prosesser, se det usynlige, og forstå at alt er i stadig forvandling. Vi kan kanskje få et mer åpent blikk, oppdage små, nye ting, og bli både overrasket og gledet. På den måten kan vi få øynene opp for noe nytt.
En hage, et gårdsbruk, eller et landskap kan invitere oss til å utvikle en egen sans for sammenhenger. Og det er noe vi trenger, spesielt i en tid preget av fragmentering og splittelse. På den måten kan hager fungere som terapeutiske steder, hvor vi kan øve oss på å observere og forstå at ting henger sammen. Vi må kanskje lære å bli mer tålmodige og akseptere at ting tar tid.
Når vi kommer mer ’inn under huden’ av naturprosesser, kan vi da utvikle en hage eller et stykke landskap som om det var en personlighet?
Vår hagedrift gjennom året
Vi er en liten bedrift, og satser mye på kvalitet. Vi bruker små maskiner for å hakke jorda og slå gress. Men alt annet skjer for hånd.
Sesongen starter med såing i veksthus. Vi trenger et forsprang, for vekstsesongen i hagen er så kort opp i nord; bare tre til fire måneder!
I april og mai kan vi begynne å gjøre hagen klar, og kjøre ut kompost, og så de robuste vekstene på friland. Men det er oftest først i juni at vi kan plante ut de små plantene fra veksthuset. I juni skjer plutselig alt på en gang: utplanting, innhøsting av ville planter som bjørkeblad og granskudd, store mengder av seiersløkblad (Allium victorialis) skal høstes inn, det blir første runde med gress-slåing, og ugresset vokser bedre enn alt annet!
Om sommeren går innhøstingen slag i slag, med både ville planter, hageurter og diverse bær. Høsting, sortering og rensing av urtene skjer for hånd. Gjennom denne prosessen gjør vi mange erfaringer – ved berøring, lukt, smak, og ved å observere nyanser av farger og former. Vi vurderer kvaliteten kontinuerlig. På denne måten lærer vi også å kjenne de beste tidene for høsting: hvilket utviklingsstadium planten er i, hvilke værforhold som er ideelle, og hvilken tid på dagen som er best.
De aller fleste urtene tørkes i egne tørkerom. Også her følger vi nøye med, og bruker forskjellige sanser til å vurdere om tørkeprosessen er vellykket.
Helt til slutt, når alle urter er trygt lagret, kan vi begynne å blande, etter egne oppskrifter, som vi har utviklet i lag med flinke kokker. Vi har egne produksjonslokaler og lager i ’Urtehuset’ på tunet vårt.
Være med i hagen
Gjennom årene har vi jobbet sammen både med praktikanter, frivillige, og gjester som ville delta i hagearbeid. Særlig i høysesongen fra april/mai til september/oktober, trenger vi hjelp både i hagen og med videreforedling av urtene.
Ta gjerne kontakt om du vil lære mer, ta del i vårt hagearbeid for en kortere eller lengre periode. Se kontakt info.
Foto: Judith
